Fra naturen

Jeg vil gjerne dele med dere noen av de skattene som er spiselige fra naturen. Her er det noen rett med hovedbestandel som du selv kan finne ute i naturen.

 

Juni: Mjødurt

Mjødurtsaft

Mjødurt dufter herlig og saften av den smaker blomstereng! Mjødurt blir opppti 1,8 m høy og vokser på fuktige steder i skogkanter, kuturlandskap og ved bekker og vann. Her er en enkel oppskrift på mjødurtsaft.

Plukk en bøtte med blomstertopper.  
Det går ca 25 topper pr liter saft.
Rens ut rusk og rask.
For hver liter (dvs 25 blomstertopper)
har man så i 1 sitron, 1 pose sitronsyre,
1 kg sukker og 1 liter kokende vann i bøtta.
La bøtta stå tildekket i 3-5 dager og sil av gjennom et klede.
Ha saften på rene flasker. Vil du lagre de lenge, f. eks til jul,
er det lurt å koke opp saften før man tapper den på helt rene og kokte flasker.
Blandes 1 til 4 og nytes iskald!

 

 

Mai: Syrin blomster

Syrinsaft

Blomster som syriner dufter fantastisk og smaker enda bedre. Bruk syriner i saft, syltetøy, is og som drys på kaker.
Lag en super deilig saft med klaser av spiselige blomstrende syriner.

Du trenger:

3 Sitroner
40 klaser syrinblomster
1,8 kg sukker
60 g sitronsyre
2½ l kokende vann
¼ tsk Atamon (konserveringsmiddel)

Vask sitronene grundig, og skjær dem i skiver. Legg blomstene i en stålskål sammen med sukker, sitronsyre og sitron skivene. Hell det kokende vannet over, og rør et par gange i det så sukkeret blir oppløst. Bland Atamon i litt av den varme saften, og tilsett det til blandingen. Dette gir en bedre konservering. Skal saften ikke oppbevares i lengere tid, så hopper du bare over Atamon. Dekk skålen med husholdningsfilm, og la den stå kjølig i 3 dager. Sil saften, og hell den på rene, dampa flasker. Oppbevar saften i kjøleskapet.

 

 

Desember: Gran

Granbarsirup

Ikke helt lett å finne granskudd nå, men ville gjerne ha med en søt oppskrift nå i desember.

3 dl granskudd

vann så det dekker skuddene

2 dl sukker

La granskuddene og vann trekke forsiktig i en kjele i 20 minuter. Sil fra granskuddene og tilsett sukkere. Kok inn til sirup. Det tar tid, og må passes, det brenner seg lett. Fyll på glass og du har søt til desserter og bakverk.

 

 

November: Rognebær

Rognebærdrikke

Denne drikken er god å drikke varm for å bekjempe forkjølelse, eller fryses og lages sorbet av. Husk at rognebær skal være fryst/froset før du bruker dem. God C-vitamin kilde og finn mot all halseonde.

1 kg frosne rognebær uten grenbiter

1 kg sure umodne epler

1 liter vann

5 dl sukker per. liter saft

lidt sitronsaft

Skyll eplene og skjær dem i biter, ta ikke noe bort. Legg eple bitene, rognebæra og vannet i en kjele, kok til saften har kommet frem ca 1/2 time. La saften dryppe av i et klede til neste dag. Mål saften og tilsett sukker. Kok opp og skum av. Smag til med sukker og sitronsaft. Hel den varme saften på rene flasker, og bland saften ut med vann etter smak og behag.

 

Oktober: Brennesle

Brennesle frø

Da er høsten kommet for brenneslene også, du kan fortsatt spise toppskudd bladene, men det er nå du kan samle inn brennesle frø. Duskene i toppen har nøtteaktige frø, powerfood for vinteren. Tørk frøene og bruk dem som valmuefrø eller quinua. Eller spis dem direkte for god næring når du er ute å går en tur.

Hva gjør du for ikke å brenne deg? Brennesla gir en god lærepenge: Gi full oppmerksomhet.

 

September: Epler

Eplemos

Epler er høstens guld, og smaker så godt. De finnes i mange farger og kan brukes på mange måter. Modne epler er best, men ta med noen umodne, da de inneholder noe stivels. Jeg vil lage eplemos, som kan brukes både på brødskiva og i kaker, som tilslørte bondepiker osv.

1 kilo epler (ferdig rensa i biter)

2,5 dl sukker

2 ts vanilje sukker

Legg eplebitene i en kjelle og hel over 1 dl vann. Små kokes til eplebitene er most. Hel over sukkere og vanilje sukker, små kokes i 5 minuter. Ha på tette glass, kjøl ned og nyt :)

 

 

August: Nyper

Nypesuppe

 

Nyper er sommer sol i en moden blomsterknopp. Sol og sommer i form av smakfulle c-vitaminer. Plukk dem når de er mørke røde. Skal du lage gele eller syltetøy, tar du med noen som ikke er helt modne også, det gir stivelse.


Nypesuppe
4 dl friske nyper (2-3 dl tørkede nyper)
1 liter vann
1/2 dl sukker

Jevning:
2 ss potetmel
3 ss vann
1/2 fløte
6 mandler


Tilberedning:
Rens de friske nypene eller vask og bløt de tørkede nypene. Kom dem møre. Sil safta gjennom dørslag og press nypene. Kok restene med litt vann, sil og press dem godt, så fruktkjøttet kommer vel med. Mål opp saften, og ha vann i så det blir 1 liter saft og kok opp safta. Ha i sukkeret, og lag jevning av potetmel og vann, tilsett jevningen. Skåld og hakk mandlene, pisk fløten og ha det i suppa.

 

 

Juli: Blåbær

Blåbær snacks

Søte, tørre blåbær som passer perfekt som godteri, i bakverk eller i frokostblandingen din. Både godt og næringsrikt. . I konkurransen med norske hage- og skogsbær befinner blåbær seg på tredjeplass når det gjelder innhold av antioksidanter. Bare krekling (2) og nyper (1) inneholder mer.

Plukk blåbær, rens og skyll dem godt. Tørk dem lett så de ikke er våte utenpå. Legg dem utover et stekebrett i ett lag. Lufttørk dem i 2–3 døgn på et tørt og luftig sted så bærene ikke begynner å mugne. Tørk dem så i stekeovnen, først ved 30–40 ° C i 1–2 timer. Øk så varmen til 70 ° C, og la dem ligge til de er gjennomtørre. Oppbevar dem som annen tørket frukt. Tyttebær kan du tørke på samme måte.

 

Juni: Roseblader

Rosegelé

Jeg bruker her roseblader fra nypene – smakfulle og delikate. Plukk rosebladene pent av, da resten av blomsten blir til nyper senere.

De unge skuddene på nypebusken kan også spises, som en snacks.

Roseblader har vært mye benyttet, den er kjent som et eldgammelt skjønnhetsmiddel. Kvinnene i det gamle Rom benyttet roseblader i badevannet, og om natten la de roseblader på ansiktet for å fjerne rynker. Øyenlokkene ble gjerne smurt inn med rosenolje. Mange muligheter. Her er en oppskrift på rosegelé:

1 hardpakket litermål med roseblader (duftende roser)

Roseblader fra nyperoser

1 liter vann

1 kilo sukker

1 ts. sitronsyre

1 flaske Certo

Plukk kronblader fra tørre roser. Ha dem i en bolle. Kok opp 1 liter vann. Slå det over rosebladene. La det trekke en snau halv time. Siles opp i en kjele. Kokes sammen med 1kilo sukker og 1 ts sitronsyre. Ta av varmen og rør i 1 flaske Certo. Ha det på glass, og la glassene stå uten lokk til det har stivnet. Dekorer gjerne med noen roseblader i glasset.

 

Mai: Brennesle

Brennesle

 I Norge vokser det to arter av nesle, stornesle og smånesle. Storneslen (Urtica dioica) er den vi normalt kaller brennesle. En flerårig som gir en kraftig svie ved den minste berøring. Smånesle er etårig. Jeg bruker mest brennesle. Det er mauersyre som gjør at det svier/brenner, og kan best behandles med plantesaften fra brennesla selv eller groblader.

Det er en urt med kraftige blodrensende egenskaper, virker stimulerende på fordøyelsessystemet, gunstig ved fordøyelsesplager som diaré, oppblåst mage, magesår og innvollsormer og den reduserer sukkerinnholdet i blodet, noe som er gunstig for diabetikere.

Den er nok en av de mest næringsrike urtene som finnes, kan brukes i mat (som grønnblad grønnsak) ikke frisk. Må kokes, stekes, bakes eller tørkes. Kan også tørkes som te eller krydder. Den har også fantastisk sterke fibere i stilken, som kan brukes i tau eller tøy/tekstiler. Se ”Fra brennesle til kjole

Også plantene din kan få det bedre: Lage gjødselvann selv av brennesle og evt. andre næringsrike planter, for eksempel valurt, som løser seg lett opp i vann. Dette lages ved å la plantene ligge i vann i minst 14 dager. Plukk en bøtte halvfull. Fyll på med vann og la den stå ute, gjerne i sola. Rør i bøtta hver dag og etterfyll vann hvis nødvendig. Tynn ut før bruk. Det lukter veldig men er i perfekt samspill med naturen.  

Men for mat er det bare å ta med gummihansker og en liten plastpose når du går tur. Plukk toppskuddene og de fineste bladene. Vasken dem og tørk dem lett, de kan da fryses til senere bruk eller kokes sammen litt pasta, brukes som spinat brukes i varme matretter. Tørkes til te eller urte pulver som kan brukes i supper og gryteretter. Også fint i mysli og andre ting du vil gi ekstra næring i. I en utrensende vårkur er brennesle fin å bruke sammen med andre urter som  bjørk  (Betula sp.) og løvetann (Taraxacum officinale). Bakes inn i brød, ja mulighetene er endeløse for denne fantastiske planten :)

Brennelsebrød, godt og veldig sunt

 

 

 

 

 

April: Bjørkesaft

Bjørkesirup

Bjørke sirup kan du bruke i stede for sukker, sirup og honning.

Og du lager det av bjørkesaften. Du kan bruke både frisk, rett fra treet og fryst saft.

Ta en stor kjele og fyll den opp med saft (du kan med fordel fylle opp etter hvert som innholde kokes inn til du er tom for saft), som kokes inn til du har sirup. God holdbarhet ved behandling som du gjør med syltetøy og saft.

 

Mars: Bjørkesaft

Bjørkesaft tapping

Bjørkesaft inneholder ca 1 til 2 % sukker og mange mineraler. Taping av bjørkesaft er en gammel tradisjon og kan drikkes som den er (saft) eller brukes som søtning stoff.

Man tapper bjørkesaft når sevja stiger i bjørka. Ca fra midten av mars/april fram til bladene springer ut engang i april/mai.

Tapp fra et bjørketre som har en diameter fra 14 cm. Ikke for gammelt og ikke for ungt J Bor et hull ca 12 mm skrått oppover. Ca 6 til 10 cm dypt, men ikke inn til midten. Husk å rengjøre hulle/rundt godt. Tapp i flasker eller spann, men unngå rusk og mugg. Fra et stort tre kan man få opptil 12 liter per dag, så sjekk ofte. Ikke tapp fra samme hull flere ganger, og la det gå 3 år mellom hver gang du tapper fra samme tre. Etter ent tapping, plugger man igjen hulle med en treplugg, som skal være plan med utsiden av treet.

Saften skal være klar og holder seg i kjøleskapet i ca 5 dager. Kan også godt fryses.

 

Februar: Slåper

Slåpelikør

Slåpene blomstrer sent i april, men bærene plukkes først i oktober/november, når de har blitt nesten sorte. Da har de mest smak. Slåper trenger også en frost natt før de plukkes eller en tur i frysern (minst 1 uke), og de kan holde seg i frysern i mange månder. Så nå er tiden inne for å hente dem opp.

Du trenger :
500 gr frosne slåpebær
500 gr sukker
1 flaske gin (0,7)

Legg de frosne bærene i et patentglass (glass krukke med tett lokk). Held sukkeret over og fylde opp med gin. La trekke i minst 3 månder, mens du rister på glasse innimellom. Ta en smak i ny og ne, når smaken er på topp, filtreres blandingen gjenom et kaffefilter. Noe ev sukkere kan byttes ut med honning, vist man liker det.

Når du har flitrert vekk bæra, så kast dem ikke, men legg dem på eget glass og fyll opp med raps/solsikke olje. Utrolig deilig til et ostefat osv.

 

 

Januar: Rognebær

Rognebærgele

Rognebær må plukkes etter at de har fått en frostnatt på seg, da blir smaken mildere. Plukker en tidligere kan en la bærene få et opphold i fryseboksen. Og gjør du som meg. Så har du nå rognebær i frysern, som jeg, glemt i høst :)  Rogn vokser i skog og på innmark, og er vanlig i hele Norge. Blomstring i Juni og med store klaser med modne rognebær i september. Masse god C-vitamin, men skal helst brukes direkte fra plukket eller frossen tilstand.

En tar :
1 kg rensede rognebær
2 dl vann
3/4 kg sukker pr. liter saft.

Plukker bort alle mørke og stygge bær, så kokes bærene i vann under lokk til de har falt godt sammen, og begynner å miste farge samt har avgitt saft. Deretter siler en saften fra bærene ved bruk av egnet silnett.

Måler opp saften og koker den opp, rører inn sukker og koker geleen uten lokk i ca. 5 min.

For å sjekke om geleen er ferdig kan en helle litt gele på et fat og la den stå til det har dannet seg en hinne. For så å trekke en skje gjennom. Hvis geleen ikke flyter sammen med det samme, er den ferdig. Flyter den sammen, må den koke et par min. til.

Når geleen er ferdig legges geleen på varme glass med lokk, glass de skal oppbevares i, som skrus til med det samme.

 

Desember: Einerbær

Treak (einerbærkarameller)

Einer (Juniperus communis) er vanlig i hele landet og vokser opp til 1700 meter over havet. Ved kysten er nålene mer stikkende enn på fjellet, hvor vi faktisk sanker einerbær uten hansker, fordi nålene er mykere. Einerbæret som egentlig er en liten kongle, er grønt første året, andre året modnes det og blir blått (nesten helt sorte).Tørkede nåler kan males til krydder og dryss; prøv litt ved graving av fisk og kjøtt!Friske og tørkede einerbær kan brukes til mangt, hele og knuste som viltkrydder og til te og dram. Men jeg vil lage godteri – Treak karameller

 Treak

Einerbær
Fløte
melk
Sukker

FREMGANGSMÅTE:
Plukk modne einebær (mørkeblå, nesten sorte), rens bæra  og legg dem i en stor kjele. Ha på vann så det dekker over bæra og kok det en times tid. Sil så av bærlaken (ta vare på den i en annen stor kjele), og ha på nytt vatn. Kok dette en tid, og sil av (over i den store kjelen). Kanskje er det enno att litt ”saft” i bæra, så du treng å koke en tredje gang. Klem godt ut laken av bæra som nå kan kastes. Ta all bærlaken og kok han inn. Når det begynner å bli tykt, må du røre godt rundt, ellers så svir det seg.

Når bærlaken begynner å bli tykk, har du i sukker, melk og fløte. Har du 15 l bær, har du i 1 liter fløte, 6 liter melk og 1 kilo sukker. Kok videre, og rør godt. For å se når treaken er ferdigkokt, tar du denne prøven: ta litt masse på en skje og slepp ned i en kopp med kaldt vann. Blir massen stiv og fast, er han ferdig til rulling.

Treakmasse rulles ut i ”pølser” som er 1-1,5 cm tjukke. Skjer dem i 10-15 cm. lengd, og ha smørpapir rundt. Eller 1 – ,5 cm og ha som drops. Der har du godbiten ferdig! Treaken stivner fort. Treak er bedre enn de beste drops. Friskt – godt – billig – og hjemmelaget.

 

November: Kastanjer (spisekastanjer)

Rista kastanjer

Man plukker spisekastanjer når de veldig piggete ballene begyner å sprekke. Inni finner man 1-2 eller 3 nøtter. Oppevares i en kurv eller lignende, ikke plast, da kastanjene muggner/råtter lett ved fuktighet. Skal man oppbevare dem over lengere tid, må man tørke dem med skalle på. Dette er da en annen type kastanjer en dem hestekastanjene vi har vildt voksene i norge. Jeg plukket mine i en hage i danmark.

Kastanjene kan spises rå, skalle er da litt vanskelig å få av, men de smaker friskt å godt.

Men rista kastanjer er veldig godt. Da lager man et lite kryss snitt i toppen av kastanjen, og setter den med den flatbunn ned i en langpanne, med et lag av groft havsalt. Settes i ovnen i ca 20 minuter, på 220 grader. Kan også riste dem i en panne over åpen ild, helst jernpanne (den må tåle sterk varme) og husk å snitt et kryss i toppen. Men da trenger du ikke salt. Serveres med smør, og kansje noen biter spekemat :)

 

Oktober: Hyllebær

Hyllebær saft 

Plukk hyllebærene når de her helt modne (mørke, nesten sorte). Skyll dem godt og rens bærene fra stilkene. Kok bærene (1 kg) sammen med 3 stk umodne/sure epler (som er renset og skjært i båter) og 1/2 liter vann. Kok det sammen til bærene sprekker. Sil saften godt, og kok den opp sammen med 400gr honning per liter saft. Kok saften til den blir tykk, og ha den på flaske. Du kan legge til noe for bedre holdbarhet vist det er ønsket.

Saften er god (blandet ut) både varm og kald. Ren saft kan brukes til å smøre halsen med når du er forkjøla og har vondt i halsen .

 

 

11 kommentarer til Fra naturen

  1. Torunn sier:

    Tusen takk for at du deler! Du koker opp mjødurtsafta etter at den har stått i 3-5 dagar og du har silt den?

  2. Randi Olden sier:

    Tusen takk for oppskriftene

  3. Unni Lian sier:

    Hei!
    Fine oppskrifter! Har laget treak med hell flere ganger. Kjempegodt!
    Er på jakt etter en oppskrift på einerbærgele. Er det noen som har en?
    Unni :)

  4. Cathrine sier:

    Her var det mange tips om hvordan utnytte resursene i naturen :)
    Rognebærgelé er kjempegodt som tilbehør til jule-/middagen..!

    Selv venter jeg i spenning på å se om dette blir et godt nypeår i år…
    - og hvis det blir nyper skal de plukkes, renses og forvandles til nydelig syltetøy & te..! :)

  5. Karin sier:

    Hei! Har du noen gang laget drops av mjødurt? Tenker kanskje som treak eller en langkokt sirup? Mjødurtsaft er jo kjempegodt!

    • anette sier:

      Hei :)

      Nei, det har jeg ikke prøvd, men høres ut som er veldig god ide :)
      Det må prøves ut :)

      Glade hilsner
      Skogshuldra

  6. Vera Bjørkli sier:

    Hei!
    Dette er en side midt i blinken for meg. Synes brennesle er en spennende plante både som mat og til klær.
    Jeg er interessert i å lære mer om mat i naturen, både skog og kyst, og søker en forening e.l. i Oslo-området.
    Tar takknemlig i mot tips.

    • anette sier:

      Hei Vera
      Koslig at det liker websiden min. Jeg holder ikke kurs i å finne mat i naturen for øyeblikke, kansje neste år :)
      Vet det finnes noen som holder kurs om mat i naturen i oslo, men jeg har ikke kontakt med dem nå, har ikke bil, så kommer meg dårlig rundt.
      Men søk videre og gi gjerne beskjed om du finner noe :)
      Og har du spesiffike spørsmål, så er det bare å spøre meg :)

    • Åse Borge sier:

      Hei!
      Sjekk http://www.neslekremla.no (Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening). Vi har grøntkurs om våren og soppkurs om høsten.

  7. Grethe-Iren Hansen sier:

    Så koselig at du har begynnt med dette Anette :-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>